Søknad utan ansvarsrett (Pbl. § 20-4)

Du kan søke og stå for bygginga sjølv
- Tilbygg inn til 50 m2 (utan inngrep i eksisterande tak- konstruksjon)
- Frittståande garasje inntil 70 m2
- Landbruksbygg inntil 1000m2
- Fasadeendringar
- Veranda
- Bod /tilbygg – mindre 

Type skjema:
- Søknadsskjema utan ansvarsrett § 20-4
- Nabovarsel
- Situasjonsplan
- Teikninga(plan, snitt, fasade)
- Plankart med innteikna bygg

Søknad med ansvarsrett (Pbl. § 20-3)

Ansvarleg søkjar sender søknad på vegne av tiltakshavar .
- Nybygg (Hus, Hytte )
- Tilbygg over  50 m2
- Frittståande garasje over 70 m2
- Påbygg med inngrep i konstruksjonen

Type skjema:
- Søknadsskjema med ansvarsrett § 20-1 med oversikt over ansvarsretter.
- Nabovarsel
- Situasjonsplan
- Teikninga(plan, snitt, fasade)
- Grunnkart med innteikna bygg, parkering, utomhusplan

Bygg/tiltak utan søknadsplikt (Pbl. § 20-5)

Fleire tiltak er friteke søknadsplikt, nokre skal meldast inn i etterkant. (Skjema som kan brukast ved innmelding finner du her)

Du må uansett alltid vite kva reguleringsplanen tillet og gjev av moglegheiter der du ynskjer å setje i gang arbeider.

Sjå SAK-10 med veiledning for meir utfyllande informasjon. Ved tvil, ta kontakt med kommunen for ei avklaring.  

  • Frittliggande bygning på bebygd eigedom som ikkje skal brukas til varig opphald eller bustadføremål inntil 50 m2 BRA eller BYA. Mønehøgde inntil 4 m, gesimghøgde inntil 3 m. Skal plasserast minst 1 meter frå nabogrense. (Ver merksam på at mange reguleringsplanar sett avgrensingar ift. størrelse) 
    • Skal meldast inn i etterkant
  • Mindre tilbygg inntil 15 kvadrat BRA eller BYA. Tilbygget må vere understøtta og kan ikkje overstige to etasjer eller plan på det eksisterande bygget. 
    • Skal meldast inn i etterkant.
  • Terrasse med høgde inntil 1 meter frå eksisterande terreng. Må vere forbundet med ein bygning og ikkje stikke lengre ut frå bygninga sitt fasadeliv enn 4 meter. Kan ikkje vere overbygd og avstanden til nabogrensa skal vere minst 1 meter. (Ver merksam på at terrasse som er høgare enn 0,5 meter skal reknast med i BYA )
  • Levegg med høgd inntil 1,8 meter og lengd inntil 10 meter. Avstand til nabogrense 1 meter. 
  • Levegg med høgd inntil 1,8 meter og lengd inntil 5 meter, kan plasserast inntil nabogrense. 
  • Mindre fasadeendring utan at  bygningen sin eksteriørmessige karakter vert endra.
  • Mindre endringar etter kommunen sitt skjønn.
  • Oppsett av badestamp, jacuzzi eller linknande som ikkje er kopla til offentleg avlaupsnett.
  • Mindre støttemurar.
  • Mindre fyllingar
  • Oppsett av skilt inntil 3 meter montert på vegg
  • Antenneystem inntil 5 meter
  • Graving av grøfter, hugs tillating frå grunneigar
  • Drenering
  • Oppføring/riving innafor ei bueining
  • Endring av sanitærinstallasjonar innan ei bueining.

Riving av bygg

  • Tiltak utan søknadsplikt (Pbl.§ 20-5) kan rivast utan søknad. Ver merksam på at nokre av desse skal meldast inn i etterkant. 
    • Riving av verneverdig bebyggelse er ikkje unnateke søknadsplikt. 
  • Ved riving av søknadspliktige tiltak ( Pbl. §§ 20-3 og 20-4) må det søkast om riving i førevegen. 
  • Ved riving av tiltak større enn 100m2 / 10 tonn skal det utarbeidast avfallsplan


 

Søknad om dispensasjon

Korleis finn eg ut av om eg må søke dispensasjon?

Du må søke dispensasjon dersom tiltaket du skal til med ikkje er i samsvar med føremål i gjeldande plan eller føregnene i planen.

Om du skal bygge noko eller du skal dele frå ei tomt så bør du sjekke kva eigedomen er regulert til først. Dette gjer du ved å gå inn i vårt kart. Søk deretter opp eigedomen, adressa eller zoom deg inn i rett område. Trykk på knappen "kartlag" oppe til venstre. Du vil då få opp ei liste til høgre. Huk av for "Arealplan" i denne lista. Kartet vil då bli oppdatert med gjeldande reguleringsplan. Dersom du er i eit område der det er kommuneplanen som gjeld, må du gå i nedtrekksmenyen for "Arealplan" i lista til høgre og huke av for kommuneplan.

Når du har fått teikna opp planen i aktuelt område trykker du med venstre mustast i kartet. Du vil då få opp kartlagsinfo for valgt punkt til høgre i vinduet. Trykk på nedtrekkmenyen til "Reguleringsplan" eller "Kommuneplan". Under "Arealformål" vil det stå informasjon om kva eigedomen er regulert til. Er tiltaket du skal til med i samsvar med formålet i planen så står det bare att å undersøke føresegnene til planen. Det kan vere at føresegnene til planen gjer at du må søke dispensasjon. Føresegnene finn du i "Planarkiv" (nedst i vinduet for "Arealformål")

Vi har laga ei sjekkliste for kva du må ha med i ein søknad om dispensasjon.

Her er skjema som kan brukast til søknaden. 

Alle dispensasjonssøknader vert handsama politisk i Hovudutval for drift og utvikling. 

Solenergianlegg

Solenergianlegg er eit alternativ til energi levert frå det vanlege straumnettet. Det kan bli brukt for å dekkje heile eller delar energibehovet for bygg. Solenergi er ei miljøvenleg fornybar energikjelde.

Åseral kommune er positiv til etablering av slike anlegg. Hovudregelen er at reguleringsplanen for eit område/hyttefelt fortel om solanlegg er tillate på eller i tilknyting til bygningane.

  • I områder med krav til torvtak er det ikkje tillat med solceller på taket.
  • I områder med krav om at taktekke skal vere mørkt og matt er det tillat med solceller på taket, gitt at desse er mørke og ikkje fører til gjenskin.
  • I områder med krav om at det ikkje skal nyttast lyse eller skarpe fargar utvendig på hytta eller på taket er det tillat med solceller på taket, gitt at desse er mørke og ikkje fører til gjenskin.
  • Planane i hytteområda er generelt strenge på frittståande tiltak, som flaggstong og gjerde, dette legg også føring for at frittståande solanlegg ikkje er tillat i desse områda.
  • Dei fleste planane i hytteområde har eige føresegn i forhold til utforming av hytta. Her står det ofte at «det skal leggast vekt på at bygningane får eit tiltalande ytre på alle frittståande sider.». Solcellepanel på vegg kan i fleire tilfelle vere i tråd med plan, men kommunen ynskjer at tiltakshavar tek kontakt på førehand for ei vurdering av tiltaket.  

For å vite kva som gjeld i eit område må ein alltid sjekke kva som står i planen. Sjå under avsnittet «kommunekart» for å lese om korleis ein finn gjeldande plan for eit bestemt område.  

Det finnest mange typar solenergianlegg, alt frå dei aller minste til store frittståande installasjonar. Nokre anlegg kan ein sette opp utan søknad, medan andre må søkjast om. Utgangspunktet er at anlegg montert på eksiterande bygningar ikkje er søknadspliktig medan frittståande må ein søkje om. For å finne ut om ein må søke legg kommune til grunn veiledaren frå Norsk Kommunalteknisk Foreining.   

Varmepumpe

Varmepumpe er eit energisparande tiltak og kommunen er positive til installering av slike anlegg. Me oppmodar til at utedelen må plasserast diskret, for eksempel under terrasse/veranda. Dersom dette ikkje er mogleg skal utedelen byggjast inne i material tilsvarande hytta.  

Plassering av bygg

Reguleringsplanen er oftast styrande for korleis eit bygg skal plasserast på ei tomt.
- I reguleringsplanen kan det vera krav til planeringshøgd og byggegrenser.

Utgangspunktet er at 4-metersrgelen frå nabogrense gjeld.
- Unnatak er om naboen erklærer og du tek på deg krav om ekstra brannsikring. I slike tilfelle vurderer og kommunen kva som er hensiktsmessig.

Eit plassert bygg skal målast inn etter det er bygd. Kommunen kan godta inntil 20 cm. avik frå ein stikningsplan/ slik bygget er omsøkt.    

Kommunekart

Kommunekart er ein kartteneste der ein enkelt kan finne detaljerte kart, arealplanar og flybildar av kommunen, samt lage terrengprofilar, teikne og måle avstandar.

Du gjer oppslag i kartet ved å søke på adresse, gards- og bruksnummer eller stadnamn i søkeboksen oppe i venstre hjørne.

Du kan sette på fleire kartlag ved å trykke på boksen «kartlag» oppe i venstre hjørne. Deretter kjem det opp ei boks til høgre der ein kan huke av ønsket kartlag. Ved å klikke på eit objekt i kartet vil du få opp meir informasjon.

Finn reguleringsplan og føresegner
Du kan enkelt finne gjeldande plan eller arealformål for eit bestemt område.

  • Søk opp adresse eller gards- og bruksnummer
  • Skru på kartlaget: Arealplan>reguleringsplan/kommunedelplan/kommuneplan.
  • Klikk på området/punktet i kartet
  • Under «Kartlagsinfo for valgt punkt» får du opp informasjon om kva plan og arealformål som gjeld på dette området/punktet.
  • Klikk på «Vis planinformasjon» for å komme inn i kommunens planregister. Her ligg PDF-versjon av kart og føresegner.

Dersom du allereie kjenner namnet på planen kan du enkelt søke denne opp i kommunen sitt planregister her

Skrive ut kart
For å skrive ut eit situasjonskart klikkar ein på Meny > Skriv ut i venstre hjørne. Vel arkstørrelse og målestokk. Flytt utsnittet til ønsket plassering. Klikk deretter på «Lag pdf», når pdf’en er ferdig trykker du «Last ned fil».

Søke digitalt - dibk.no

Privatpersoner kan sende inn nabovarsel og søknad om bruksendring av et rom digitalt. Flere søknadsløsninger for privatpersoner er under utvikling og vil komme i løpet av 2021.
Digitale tjenester for byggesøknad - privatpersoner

Profesjonell søker? Nye, digitale løsninger for byggesøknader gjør det enklere å levere komplette søknader som gir raskere saksbehandling. Her finner du informasjon som hjelper deg å finne riktig løsning for deg.
Digitale tjenester for byggesøknad - proffbrukere

Hvis du ønsker å fylle ut byggesøknaden manuelt, kan du laste ned søknadsskjemaer her.
Byggesaksblanketter

Byggesøknad sender du på mail til post@aseral.kommune.no, eventuelt til: Åseral kommune, Gardsvegen 68, 4540 Åseral