nonlenfrdeites

Ordføraren sitt hjørne, desember 2017

Publisert . Sist endret . Posted in Ordførar

ORDFØRARSIDÅ DESEMBER 2017

Gode lesarar.

Det har kanskje noko med alderen. Eit år går frykteleg fort. Litt av forklaringa er gjerne varierte og spanande oppgåver i kvardagen. Medan eg skriv dalar snøen ned på utsida. Kaldt ver og nok snø ynskjer store og små. Årstidene er viktige for oss. Denne variasjonen trivest vi med, og i desember lyser snøen opp.

VÅR NESTE

Vi lever på ei grøn grein i Noreg. Våre utfordringar er heilt annleis enn det som gjeld fleirtalet av land og folk på jorda. Samstundes veit vi at fleire blir fattige, og i Stortinget blir det diskutert kven av flyktningane som skal sendast heim att. Dei fleste av desse har opplevd meir vondt enn nokon av oss kan setje oss inn i. Kva hedde skjedd viss svenskane hadde stengt grensa for nordmenn under andre verdskrigen? Kor egoistiske er det akseptert at vi kan vere for å spare utgifter for eige land? Spørsmåla er alvorlege og mange.

Både våre nye landsmenn og mange av våre eigne treng omsorg og omtanke i kvardagen. Derfor er eg takksam for at eg i denne Åsdølen har fått lov til å ta med 3 bøner frå gudstenesta i Åknes kapell, 3. desember. Bønene var skrivne av tri jenter i Austegard. Les dei og tenk over innhaldet. Bønene famnar om det viktigaste, og eg utfordrar oss alle til å gjere noko ekstra for «vår neste» denne jola.

DEI FRIVILJUGE

I Austrud har Frivilligsentralen no hatt butikk i Oppas hus i eit år. Det er berre å glede seg over kva de har fått til. Næraste nabo er Mental Helse i Hildas hus. Også Mental Helse gjer noko for einskildmennesket. Her får du omsorg, og her møter du menneske som har tid til å snakke med deg. Ordførar kjem snart på vitjing til dykk. Lukke til i eit viktig arbeid!

Til de andre friviljuge er det berre å seie; de er uerstattelege, og Åseral hadde ikkje vore det kommunen er utan dykkar innsats. De er i ulike lag og foreiningar, og eg nyttar joleutgåva av Åsdølen til å takke! Arbeidet de gjer betyr mykje for livskvaliteten til langt fleire enn de tenkjer.

GLEDER

Eg gler meg over at vi har fått ladestasjonar på Bortelid og i Kyrkjebygd. Planen er å gå vidare i Eikerapen og på Ljosland. Ny PRIX butikk let seg og høyre. Det er flott at utviklinga har gitt større omsetnad slik at vi får eit nytt tilbod lokalt med lågare priser. Då må vårt tilsvar vere å handle lokalt. Gløym heller ikkje at feriegjester og hyttefolk er litt av forklaringa på veksten i lokal handel.

Eg gler meg og til Åseral Nord – prosjektet. Offisielt er endeleg handsaming i konsernstyret i Agder Energi 20. desember. Slik det ligg an no er det arbeidsfellesskapet Implenia og Risa som vil utføre arbeidet (intensjonsavtale med AEVK er gjort). Framdrifta er tenkt slik at start tunnellarbeid blir i løpet av januar. Fram mot jol held arbeidet med veg til nytt båtopptrekk Langevatn fram. I haust er og ny veg frå Bergevad mot Gloppedalen bygt. Dette arbeidet blir gjort av TT Anlegg AS. Vi kjem attende til Åseral Nord i 2018 – og i åra framover. Ordførar vonar at vi kan optimalisere prosjektet slik at vi sit att med mykje verdifull infrastruktur, samstundes som vi har lagt til rette for hyttebygging og arbeidsplassar i mange år framover. Vi skal heller ikkje gløyme dei ekstra arbeidsplassane som vi får under gjennomføringa av prosjektet. Eg gler meg til å følgje Åseral Nord framover. Sjølv er eg overtydd om at ÅN vil lyfte området Bortelid - Ljosland og heile Åseral i høve til reiselivet. Vegsamband og kobling av løypenettet er strategiske grep som vil lyfte Åseral Nord ein divisjon!

FRAMTIDA

I overgangen til eit nytt år vil det alltid vere interessant å sjå attende på året som ligg bak, samstundes som fokuset blir retta framover. Kva vil vere dei største utfordringane for Åseral i 2018?

Nytt omsorgsbygg er i finalen før endeleg vedtak. Prosjektet har ein kostnad som gjer at den økonomiske handlefridomen dei neste åra blir redusert. For ordførar er det positivt at det er brei politisk semje så langt. Endeleg vedtak, etter at prosjektet har vore ute på anbod, blir i øpet av første halvår 2018.

Statsbudsjettet er inga god lesnad for kraftkommunar. No vart resultatet betre enn det såg ut i starten, men mykje av skattesystemet som er heilt avgjerande for kraftkommunane, er sett i spel. Det er og eigedomsskatten – den einaste skattearten kommunen sjølv kan styre. Til saka høyrer og med at to av regjeringspartia fører ein politikk der ressursane vert flytta frå distriktskommunar (som ofte er kraftkommunar) til dei folkerike kystkommunane. Alvoret for dei vel 300 kommunane som har valt å gå vidare åleine er at regjeringa har ein strategi om å bruke økonomien til å tvinge kommunane saman. Det må alle lokalpolitikarar ta inn over seg – i alle politiske parti! Kommunalutvalet deltek 18. og 19. januar på regionmøte i LVK. Neste år blir eit avgjerande år for kraftkommunane. Statsbudsjettet utløyser mange spørsmål, og i skrivande stund er der mykje forvirring om kva som ligg i dei ulike punkta i budsjettforliket. I forkant av budsjettforliket reiste og varaordførar og ordførar til Oslo og deltok i fakkelmarkering framfor Stortinget. Det at over 100 ordførar og varaordførarar reiste til Oslo 8. november på kort varsel fortel om alvoret. Vi er mange som vil kjempe for den lokale beskatningsretten! Historieløysa i kraftspørsmål begynner og å bli merkbar på Stortinget. Derfor seier både sekretariat og leiar i LVK: «LVK har aldri gjennom 40 år hatt større utfordringar». Tverrpolitisk jobbing blir no avgjerande!

JOLEHØGTIDA

Advent tyder at noko skal kome. I kristen tyding er det at Jesus vart fødd jolaftan. Vi talar om kristen tru og tradisjon. Dei kristne høgtidene som jol og påske står framleis sterkt. Rett nok har ulike generasjonar feira høgtidene på ulikt vis. No har velstanden gjort at jola og har fått eit sterkare materielt fokus. Det har fått den konsekvensen at vi druknar i gåver. Korleis kan vi då ta vare på kristen tru og tradisjon i 2017?

Ei stor endring i samfunnet er og at vi har blitt fleire nasjonaliteter med ulike religionar. Då er det viktig at vi fortel og praktiserer våre joletradisjonar. Til det høyrer gudstenester og joletrefestar. Eg veit sjølvsagt at ikkje alle ynskjer å praktisere dei kristne tradisjonane. Ingen tving oss heller til det, men nye landsmenn har lært meg at dei heller stussar på kvifor vi norske ikkje er meir opptatt av å fortelje om det vi trur på og meiner.

Jola er og høgtid for borna. Det viktigaste vi kan gje dei er ikkje gåver , men derimot tid til å leike og gjere ting i saman. Så er det og viktig å minne om det ansvaret vi har som vaksne. Vi veit at mange born gruar seg til jola fordi vi vaksne ikkje oppfører oss fornuftig. Alkohol øydelegg jola for mange. Borna og ungdomane våre fortener at vi vaksne tek ansvar og bidreg til at jola blir god og positiv for liten og stor!

Også denne ordførarsidå vart ei blanding av utfordringar, status og forventning. Slik er vel livet for oss alle. Til alle i hus og hytter takkar eg for gamleåret og ynskjer alle ei velsigna jol og eit godt nytt år i 2018! Ta vare på dei gode joletradisjonane og hugs felles leik for alle generasjonar!

Beste helsing

Oddmund